Kategoriarkiv: Sikkerhet

Sikkerhet ved fridykking

Vi har forsøkt å samle en del sikkerhetsregler. Noen av disse gjelder spesielt om man presser mye og oppholder seg mye av tiden under overflaten. Skal man snorkle i vannskorpa er ikke alle like aktuelle, men forsiktighet bør også utvises da. I basseng er det også veldig viktig å holde øye med hverandre. Par dykking er en perfekt måte å øke sikkerheten på.

Ta ut snorkelen av munn når du fridykker
Når du returnerer til overflaten kan kraftig blåsing for å tømme snorkelen være vanskelig på grunn av lite surstoff igjen og dermed føre til gruntvannsbesvimelse.
Å ha snorkelen i munn under vann kan gjøre utligningen vanskeligere. Når man har lite oksygen vil diaphragma kunne trekke seg sammen og kan føre til vann i lungene ved innånding.
Om en dykker besvimer, gjør snorkelen det mye vanskeligere å åpne munnen for livredning.
Pust aldri ut luft under vann eller kraftig utblåsning når du kommer opp
Utånding ved nedstigning kan gi tidlige problemer med utligning, ved oppstigning mister man oppdrift, noe som gjør at dykkeren må ta i mer for å komme opp, som igjen kan lede til grunntvannsbesvimelse.
Under oppstigning utvider lungene seg raskt. Dette fører til at det eksisterende oksygenet blir tatt fra blodet til lungene, hjertet og hjernen. Om du blåser ut, påskynder du prosessen og øker sjansen for besvimelse.
Om du tar en brå og kraftig innånding når du når overflaten vil oksygennivået stige veldig kjapt. Dette vil gjøre at hjernen din tror den har nok eller for mye okysgen, derfor vil blodtrykket senkes og hjernen vil slås av et øyeblikk.

Hold deg til gode overflate intervaller.
God tid på overflaten er viktig for at kroppen skal skylle ut karbondioksiden og  forbrenne melkesyre som musklene genererer i løpet av et dykk. Som en grunnnregel skal overfaltetiden være det dobbelte av den totale tiden undervann. Om du skulle være utholdene nok til å dykke 1 og 1/2 minutt trenger du 3 minutter hvile i overflaten, gjerne uten snorkel deler av tiden eller i det minste med lange rolige drag.
For dykk over 20 meter, bør overflate tiden økes til 5-10 minutter for hvert minutt under vann

Aldri hyperventilere
Hyperventilasjon er farlig fordi effekten er uberegnlig fra dykker til dykker, og for den samme dykkeren fra dag til dag og time til time.
Hyperventilering fører til endringer i sentralnervesystemet, mindre blodtilførsel til hjernen, svimmelhet, kiling og muskel kramper i armer og bein.
Å utelate for mye CO2, som en følge av hyperventilering kan også forårsake en tilstand av euphoria og velbefinnende. Dette kan føre til overdreven selvtillit og som konsekvens vil kroppen holde på for lenge uten pust. Da svimer’ru a!

Dykk ikke alene og vær klar over ferdighetene til dine kompiser.
Begge parter bør være utlært i livredning og kunne CPR.
Kompisen bør møte deg ansikt til ansikt på 4 meter og eskortere deg visuelt gjennom faresonen til vannskorpen.
Kompisen bør vite hva han/henne skal se etter i forbindelse med gruntvannsbesvimelse. For eksempel holdningen og banen når de stiger. Om en dykker puster ut under oppstigning, Fargen på leppene, hvis dykkeren har en buet rygg, spredte armer, mistet utstyr eller rett og slett synker.
Vær klar over at bevisstløse dykkere fortsatt kan svømme fordi armer og bein trenger mindre oksygen for å fungere enn hjernen.
Kompisen skal alltid få et muntlig ok fra dykkeren som har nådd overflaten for å sikre at de puster og er mentalt tilstede før du selv skal foreta dykkket.
Kompisen må være observant og kapabel- Dette er viktig så ikke livreddingen koster flere liv i et forsøk på å redde kompisen.

Aldri dykk samtidig som kompisen
Selvsagt vil da livredning ikke være mulig om begge blir utsatt for gruntvannsbesvimelse. Lag en dykkerplan og hold deg til den. Bestem hvem som passer på hvem.
Vær klar over hva man skal foreta seg i forkant av ulykken. Ikke regn med at kompisen kan dette.

Fridykk aldri etter SCUBA
Vent minst 12 timer etter SCUBA før du kan fridykke
Nitrogenet som er igjen i vev etter flaskedykk kan føre til dekompressjons sykdom. (The bends) når micro bobler blir re-kompressed på et fridykk og utvidet ved en kjapp oppstigning

Aldri tøy grensene med tromhinnen.
En ødelagt hinne vil forårsake ekstrem vertigo, svimmelhet og kvalme.
Utligne kun ved nedstiging.
Aldri tving frem utligning.
Fortsett aldri dykket etter en misslykket utligning – Snu

Ha korrekt mengde bly
Om du velger blybelte, pass på at du flyter rundt 5 meter. Sjansene for å overleve blir drastisk dårligere om du synker.

Ha kontrol på forholdene i sjøen
Forholdene i sjøen vil påvirke dykket og sikkerheten. For eksempel, strøm, sikt, vanntempratur, svulming, distanse fra båten og trafikken i overflaten.

Bruk bare en harpun per to dykkere
Med en harpun er det mindre fristende for den andre å dykke samtidig og det legger forholdene til rette for at den ene dykkeren kan ta kampen med fisken fra overflaten slik at den som har vært under kan begynne med recovery.
Ideelt sett burde det være tre dykkere. En som skyter, en som fikser overflate kampen og en følger med på dykkeren som skjøt fisken.

Ikke hyperstrekk nakken ved ned eller oppstigning.
Nakke forlengelse vil føre til vanskeligheter med utligning ved nedstigning. På dykkkere i oppstigning kan det påvirke nødvendig blodtilførsel til hjernen

Hold et jevnt tempo på oppstigningen
Ikke noe full fres til overflaten. Økonomisk bevegelse er vitalt når det kommer til konserving av oksygen og det er med å holde pulsen nede. Om man ikke er tålmodig og rolig vil du få panikk og bruke opp alt oksygenet som er igjen. Dette fører igjen til … ja rett, gruntvannsbesvimelse. En konstant fart må opprettholdes til tross for melkesyre i legger.

Ikke dykking etter «Samba», besvimelse, eller om en dykker har cyanosis (blå lepper)
Etthvert tegn til tap av motorkontroll som Rystinger, tunnelsyn, stirring, midlertidig hukommelsestap, prikking eller brennende følelse i legger og armer (Sambas) betyr at dykkeren har gått klar av gruntvannsbesvimelse med nærest mulig margin. Dette bør klassifiseres som en nær døden opplevelse og tabber ved dykket bør granskes og rettes opp i.
Følelsene beskrevet over eller noe som helst tegn til å miste bevisstheten bør ende fridykkingen den dagen.

Dykk aldri når du er trøtt, kald, fyllesjuk eller om man er påvirket av noe som helst.
Å være kald,trøtt eller påvirket virker alt inn på dømmekraften og evnen til å holde pusten
En av de første tegnene til hypothermia er trøtthet. Så fort du føler deg trøtt eller kald har din evne til å holde pusten allerede blittt betyelig svekket. Ikke undervurder konsekvensen av dette!

Drikk nok vann
Man blir fort dehydrert når man fridykker. Dette fordi urin produksjonen øker og man slipper ut store mengder vann under ventilering.
Vanntilgangen bør være god på etthvert dykk og dykkerne bør oppfordres til å drikke dette. Dehydrering øker sjansen for … ja rett igjen … gruntvannsbesvimelse. Det gir og utligningstrøbbel.

Ikke spis rett før du skal dykke.
Det anbefales å vente 2-4 timer etter man har spist, før man skal fridykke. Store mengder blod, som burde vært brukt til å føre blod til hjernen, blir opptatt med fordøyning.

Kjenn og respekter dine grenser
Dypt er relativt. for noen er 5 meter dypt for andre er 30 meter dypt.
Vær i balanse med kroppen din under alle omstendigheter. Det er aldri for sent å snu.
Om du har en magefølelse eller betenklighet med en dybde … ikke kjør på.
Dykk aldri under en utfordring fra andre. Vær fokusert på målet.

Publisert i Fridykking, Sikkerhet | Skriv en kommentar